Silikonprodukter brukes i mange deler av dagliglivet. Men for forbrukere kommer sikkerhet alltid først. For å kunne selges på globale markeder, trenger silikonprodukter matsikkerhetssertifisering. Blant alle standarder, FDA og LFGB er de mest pålitelige i verden. Så, hva er de viktigste forskjellene mellom FDA og LFGB?
Denne veiledningen vil hjelpe deg med å forstå begge sertifiseringene – definisjonene, forskjellene, anvendelsesområdet og hvordan du blir sertifisert.
Hvorfor trenger silikonprodukter sertifisering for kontakt med mat?
Silikon er en høytytende polymer kjent for sin varmebestandighet, fleksibilitet og stabilitet. Men hvis råmaterialene ikke velges riktig eller prosessen er dårlig kontrollert, kan sluttproduktet fortsatt inneholde skadelige stoffer eller ubehagelig lukt. Disse kan utgjøre en risiko for menneskers helse.
Derfor må silikon av næringsmiddelkvalitet bestå sertifisering fra pålitelige testbyråer. Dette sikrer at det ikke frigjør giftige kjemikalier eller påvirker smaken og lukten av mat, selv etter lange perioder med kontakt ved høye temperaturer.

Hva er FDA- og LFGB-sertifiseringer?
FDA-sertifisering
FDA står for Food and Drug Administration i USA. Den setter sikkerhetsregler for ting som mat, medisiner og medisinsk utstyr. For silikonprodukter kommer FDA-reglene fra tittel 21 i Code of Federal Regulations (CFR 21).
Målet med FDA-testing er å sørge for at silikonet ikke frigjør skadelige stoffer under normal bruk. Det fokuseres på ingrediensene som brukes i silikon. Alle materialer må være på FDA-godkjent liste og oppfylle visse renhetsstandarder.
LFGB-sertifisering
LFGB er en forkortelse for Lebensmittel-, Bedarfsgegenstände- und Futtermittelgesetzbuch. Det er Tysklands lov om mat og forbruksvarer. Den er også en del av EUs regler for matkontaktmaterialer (som EU 1935/2004 og EU 10/2011). Mange eksperter ser på LFGB som en av de strengeste sikkerhetsstandardene i verden.
LFGB sjekker ikke bare kjemikaliesikkerheten. De sørger også for at produktet ikke endrer smaken eller lukten av maten. Derfor er LFGB-tester ofte mer detaljerte enn FDA-tester.

Hva er forskjellen mellom FDA- og LFGB-sertifiseringer?
Både FDA og LFGB setter sikkerhetsstandarder for silikon av næringsmiddelkvalitet, men de fokuserer på forskjellige ting. FDA ser på materialsikkerhet og samsvar med ingrediensene. LFGB går lenger – de sjekker også om produktet påvirker matens smak eller lukt, og bruker strengere testforhold.
Her er en sammenligning av testmetodene deres side om side.
| Testkategori | FDA (Det amerikanske mat- og legemiddeltilsynet) | LFGB (Tysk næringsmiddel- og fôrforskrift) |
| Rettslig grunnlag | • CFR 21 del 177.2600 (Gummiartikler til gjentatt bruk) | • LFGB-koden (tysk lov) • EU-forordning 1935/2004 • EU-forordning 10/2011 • BfR-anbefaling XV (for silikon) |
| Hovedmål | Sørger for at materialene ikke frigjør skadelige stoffer i maten. | Sørger for at materialene er trygge og ikke endrer matens lukt eller smak. |
| Total migrasjonstest | • Kalles ekstraksjonstest eller TNVR (total ikke-flyktig rest) • Bruker avionisert vann, n-heksan, 10% etanol • Begrensede testforhold (f.eks. 100 °C i 8 timer eller 24 timer) • Har definerte grenser | • Bruker vann, 3% eddiksyre, 10% etanol, olivenolje eller syntetisk fett • Testet under strengere, varierte forhold (f.eks. 60 °C/10 dager, 175 °C/2 timer) • Vanligvis grense på 10 mg/dm² |
| Spesifikk migrasjonstest | • Fokus på tungmetaller (som bly, kadmium) og visse tilsetningsstoffer | • Inneholder bly, kadmium, arsenikk og kvikksølv • Fokus på flyktige siloksaner (D4, D5, D6) • Kontrollerer peroksidbiprodukter som benzosyre • Tester for tinnorganiske forbindelser (som TBT, DMT) • Dekker myknere, antioksidanter osv. |
| Sensorisk test | Ikke påkrevd | • Obligatorisk • Vurderer om materialet forårsaker at maten lukter eller smaker uvanlig • Vanligvis testet av trente vurderingsmenn |
| Materialsamsvar | • Materialer og tilsetningsstoffer må være oppført i CFR 21.177.2600 • Renhets- og grenseverdier må følges | • Fokuserer også på grenseverdier for spesifikke kjemikalier • Har klare regler for fargestoffmigrasjon |
| Testrapporter | • Produsentenes egenerklæring, støttet av interne eller tredjeparts testrapporter | • Rapporter må være fra et autorisert tredjepartslaboratorium |

Hvor godtas FDA- og LFGB-sertifiseringer?
FDA: Din billett til det amerikanske markedet
- FDA-sertifisering er et must hvis du vil selge silikonprodukter i USA.
- Det er også allment akseptert i Canada, Sør-Amerika og mange land i Midtøsten.
- For globale merkevarer bygger FDA-godkjenning sterk tillit på et grunnleggende nivå.
LFGB: Viktig for Tyskland og EU
- I Tyskland kreves det nesten alltid LFGB-testing av kunder.
- Selv om det ikke er juridisk obligatorisk i andre EU-land, er det allment anerkjent.
- EU-forbrukere bryr seg ofte mer om smak, lukt og ren kontakt med mat.
Anbefaling: Velg begge for å nå toppmarkeder
- Å få både FDA- og LFGB-sertifiseringer bidrar til å åpne dører for globalt salg.
- Det øker også merkevarens troverdighet, spesielt for babyprodukter og premium kjøkkenutstyr.

Hvordan kan silikonprodukter bestå FDA- og LFGB-tester?
For å bestå FDA- og LFGB-sertifiseringer ligger nøkkelen i å velge riktige materialer, styre produksjonen nøye og samarbeide med kvalifiserte tredjepartslaboratorier. Når du følger nøye med på materialer, prosesser og testing, vil silikonproduktene dine ha større sannsynlighet for å oppfylle begge standardene og få et sterkt fotfeste i globale markeder.
Kontroller materialene dine: Start fra kilden
Å velge riktige råvarer er det første steget til suksess.
- Bruk platinaherdet silikon av næringsmiddelkvalitet: Sammenlignet med peroksidherdet silikon etterlater platinaherdet silikon ingen sterk lukt eller biprodukter etter herding. Det er mye enklere å bestå LFGBs sensoriske og migrasjonstester, samt FDAs totale test for ikke-flyktige rester.
- Unngå risikable tilsetningsstoffer: Sørg for at materialene dine ikke inneholder skadelige kjemikalier som organotinnforbindelser eller benzenderivater. Sjekk alltid leverandørens sikkerhetsdatablad (MSDS) og samsvarserklæring for materialer før du kjøper.
Håndter prosessen: Gode materialer trenger god håndtering
Selv de beste materialene kan svikte hvis produksjonsprosessen er dårlig.
- Påfør etterherding: Dette er viktig. Etter støping, stek silikondelene ved høye temperaturer (vanligvis 150–200 °C) i flere timer. Dette trinnet fjerner lavmolekylære flyktige stoffer som D4, D5 og D6, reduserer lukt og reduserer migrasjonsrisiko – noe som hjelper produktene dine med å bestå både LFGB- og FDA-tester.
- Hold formene rene og bruk matgodkjente slippmidler: Bruk alltid rene former og trygge slippmidler med lavt stoffinnhold. Dette forhindrer forurensning som kan påvirke testresultatene.
Jobb med sertifiserte laboratorier: La ekspertene bekrefte det
Til slutt må et tredjepartslaboratorium bekrefte samsvar.
- Vær godt forberedt: Send inn representative prøver sammen med en fullstendig ingrediensliste. Dette hjelper laboratoriene med å teste nøyaktig og effektivt.
- Velg en pålitelig testpartner: Velg globale testlaboratorier som SGS, Intertek eller TÜV. Rapportene deres har større vekt i globale markeder.
- Planlegg fremover: Testing tar vanligvis 7–15 virkedager, så sørg for å inkludere dette i produksjons- og leveringstidslinjen din.

Konklusjon
Å forstå og bruke FDA- og LFGB-sertifiseringer på riktig måte gjør mer enn å åpne globale markeder. Det bidrar til å bygge kundenes tillit og styrke merkevaren din. I dagens konkurransepregede silikonmarked er sikkerhet og samsvar et must – ikke et valg. Og alt starter med riktig sertifisering.
Vi har lang erfaring med produksjon av silikon til næringsmiddelgodkjenning. Vi kjenner FDA- og LFGB-reglene ut og inn. Vi veileder deg hvert steg på veien, fra å velge trygge materialer til å bestå laboratorietester. Ta kontakt nå for å få ekspertråd og gå videre med trygghet.